5.3.8

Læreren har løsningsforslag

5.3.9

Rettstvisten drøftes og løses ut fra reglene i forvaltningsloven av 1967.

1. Spørsmålet er om et skolereglement har hjemmel for nedsatt karakter i atferd på grunn av episoden i London. Rettskildene for å avgjøre dette vil være forskrift til opplæringsloven, sentralt og lokalt gitte reglementer for skolen. Det heter i opplæringsloven § 3-5 at

   Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen.

   I ordensreglementet for en skole heter det:

   Elevene skal følge anvisninger fra skolen og dens ansatte.

   Vi kan derfor slå fast at det er hjemmel i dette reglementet for å sette karakteren i atferd ned.
   
   Det kan oppstå et spørsmål om nedsettelsen er sterkt urimelig, jf. det som står om dette i læreboka nederst på side 261. Mange vil nok kreve gjentatte forhold for å gi nedsatt karakter i atferd med mindre et enkelttilfelle er særlig grovt. Engangstilfeller skal normalt ikke gi nedsatt karakter med mindre de er særlig alvorlige, for eksempel tyveri, vold og liknende.
   
   Det å komme litt seint hjem til hotellet, kan neppe være et så alvorlig tilfelle at det alene gir grunn for nedsatt karakter i atferd. Det må koples sammen med andre forhold slik at man etter en samlet vurdering, der episoden i London er ett moment av flere, kommer fram til nedsatt karakter.
   
   Vi velger å konkludere med at den nedsatte karakteren må kjennes ugyldig på grunn av sterk urimelighet.
2. Rettsspørsmålet er om det foreligger usaklig forskjellsbehandling ved fastsetting av karakter i atferd.
   
   Man kan klage på usaklig forskjellsbehandling, og vise til tilfellet Johannes som et eksempel. I prinsippet kan dette føre fram, i hvert fall hvis episoden i London er det eneste momentet i karaktervurderingen.

5.3.10

Læreren har løsningsforslag